I dag var vi å spiste en kjapp og enkel middag på Tulla Fischer midt i Trondheim sentrum, Tulla Fischer er en av disse trendy kaffe/restaurantplassene med pent interiør, ett godt vinkart og en veldig italienskpreget meny.

De har et ok utvalg av vin, både hvite og røde som de selger både på glass og flaske prisene ligger for flasker fra 320 til 465 kroner, mens glass med vin koster 80-90 kroner glasset.

Betjeningen er trivelige og serviceinnstilte, men kanskje en smule fraværende, to servitører var i minste laget for det store lokalet, selv om det på ingen måte var fult en mandag i femtiden.

Jeg har lest ett par positive anmeldelser av plassen og jeg har tidligere vær der og inntatt noen halvlitere med forfriskende gylden nektar. En anmeldelse gikk faktisk så langt som å uttale at Tulla Fischer serverte Trondheims beste stenovnsbakte italienske pizza, en ganske tøff påstand og helt klart en som måtte testes.

Tulla Fischer serverer pizzaen sin på to måter, enten tradisjonelt med en 30cm pizza servert til en person eller på et litt merkelig konsept de har hvor maten serveres på en planke.
Man kan tydeligvis få en rekke retter servert på denne planken, og da også pizza som er noe større en vanlig og beregnet på to personer.
Her må jeg bemerke at jeg begynte å bli skeptisk, plasser som må ty til gimmicker som plater, planker steinheller etc. for å selge maten sin har jeg litt problemer med, er ikke maten bra nok til å stå for seg selv, så hjelper ikke all verdens staffasje.

Til tross for dette bestilte vi en pizza som het Diablo til 260Kr. (på planke, normalt 155Kr. ) som skulle ha Italiensk spekepølse, parmesan, rødløk og basilikum.
Pizzaen kom servert på denne omtalte planken, og så litt, la oss kalle det rustikk ut.
Smaken var heller ikke noe særlig, bunnen var til å være italiensk type pizza veldig tykk og veldig søt, den var i tillegg dekket med ett tykt lag av noe som for meg virket som Jarlsberg i tillegg til spekepølse, rødløk, mye basilikum og til slutt parmesan over.
Ostelaget gjorde at den tykke bunnen ikke hadde noen mulighet for å bli stekt, så den var ganske rå, og kantene var til tider helt rå, spekepølsen hadde nok i tillegg sett sine bedre dager da den hadde en svak harsksmak når man spiste den.
I tillegg kunne pizzaen fortjent litt mer salt og en runde nykvernet pepper eventult en god olivenvenolje rett før servering.
Rikelig med fersk basilikum og revet parmesan var nok det eneste som trakk opp på denne pizzaen, og det var godt å få servert basilikum for en gangs skyld framfor denne fordømte ruccolaen alle på død og liv skal servere i disse dager.

Dommen er nok knusende, dette er ikke plassen å gå for å spise god pizza, da vill jeg heller tatt en tur på Bare Blåbær og passet på å bestilt en pizza uten ruccola der. Tulla Fischer som utested er nok betraktelig bedre enn som spisested, ihvertfall når det kommer til pizza, Jeg skal tilbake og teste flere ting fra menyen der, eller ta ett glass god vin en kveld.