Eld

For det første så har jeg vel allerede brutt nyttårsløftet om en post i måneden, men satser fortsatt hardt på minimum tolv poster i år.

I februar var jeg så heldig å få meg ny jobb, det var virkelig stor stas, og det som kanskje var størst stas var at en av våre leverandører inviterte på middag på Eld rett etter at jeg startet.

Jeg har siden Eld åpnet planlagt å dra dit, men det har ikke blitt sånn av mange årsaker. Det var veldig aktuelt første uken, for da var menyen utrolig spennende, men etter hvert så ble menyen mer ordinær, i en periode hadde jeg ikke råd, og sånn har det gått siden.

Nå har jeg endelig fått testet plassen, jeg må si forventningene var store, prismessig ligger Eld på høyde med steder som Credo, Fem Bord og To rom og Kjøkken og derfor forventer jeg samme kvalitet på service, mat og opplevelse som på disse. I og med at Eld har fått endel dårlig omtale i det siste, så hadde jeg store forhåpninger om at vi skulle bli skikkelig tatt vare på.

Jeg var der i forbindelse med jobben, hvor menyen var avtalt, så opplevelsen fra en normal middagsservering har jeg ikke prøvd.

Vel plassert ved bordet ble vi oppfordret av kveldens servitør om at hele følget gjorde ett valg om fisk eller kjøtt til hovedrett, for det ville gjøre det enklere for kjøkkenet. Hadde vi vært mange som skulle hatt sju retters meny i en full restaurant kunne jeg kanskje funnet det naturlig at en slik forespørsel kom, men ikke til ett bord med ti.

Eld har fått mye kritikk for servicen sin og nivået på kjøkkenet sitt og jeg hadde håpet de hadde gjort noe med det, vår kelner for kvelden en sjarmerende ung mann som var veldig behjelpelelig, Han var stadig til stede og skjenket opp vin, og han var veldig behjelpelig når jeg ba om å få en lapp med menyen, så alt i alt en hyggelig opplevelse der.

Servicen i baren etter middag var ikke fult så bra, da skjedde det som Adresseavisen skrev om i sin anmeldelse av stedet, stamkunder kom inn og bartenderen ble vel i overkant opptatt av å prate med gode venner, ingen stor sak, men noe som er med på trekke helhetsinntrykket litt ned.

Kveldens meny var som følger

Amuse-bouche

 

Brandad av klippfisk

 

Forrett

 

Kyllingsuppe med safran, panchettaskum og kyllingroulade

 

Vin

 

Hugel Jubilee, Riesling 2005, Alsace Frankrike

 

Hovedrett

 

Confitert andelår og vårrull, Gresskarpure, linsecassoulet, kryddersjy og potetfondant

 

Vin

 

Chateau moulinat 2001, Bordeaux, Frankrike

 

Dessert

 

Appelsin og sjokolade

 

Marengs, blodapelsinsorbet, sjokoladeis, nougat og appelsin-sabayonne

 

Vin

 

Santi Recioto della Vapolicella 2007, Veneto, Italia

Maten på Eld er ikke dårlig, men den er heller ikke på det nivået man kan forvente med såpass store ambisjoner.

Kveldens høydepunkt var helt klart forretten, en kremet kyllingsuppe med safran, panchettaskum og kyllingroulade.

Suppen var virkelig god, kremet og med en fin smak av safran og noe som jeg synes smakte som soltørkede tomater, panchettaskummet var en fin liten detalj, selv om jeg gjerne skulle ønske det hadde vært litt mer smak og litt saltere, kyllingrouladen var god, men stekt på litt høy varme, så den føltes litt seig å komme seg igjennom. Vinen var en god match komplimenterte suppen på en fin måte.

Til hovedrett fikk vi servert confitert andelår, linsecasoulet, en vårrull med foie gras, gresskarpurre, kryddersjy og potetfondant. Dette endte opp med å bli en skuffelse, jeg hadde sett fram til denne retten, confitert andelår kan være noe av det mest himmelske man kan spise, men her hadde Eld klart kunststykket å få noe som er trukket lenge på lav varme i sitt eget fett til å bli tørt.

Potetfondanten og gresskarpureen var riktig gode, mens linsecasouleten var litt i underkant kokt, det er fint hvis linsene har litt tyggemotstand, men her var det litt for mye og de fikk derfor en følelse av å tygge stivelse, de var godt krydret og ville nok vært en god kontrast til andelåret.

Vårrullen var god, men smakte mye av frityr, her skulle jeg nok ønske at smaken av fois gras hadde vært litt tydeligere.
Her var vinen også litt svakere, jeg synes den druknet litt i forhold til den relativt kraftige smaken på kyddersjyen.

Desserten var stor, nå er jeg ikke noe dessertmenneske, men jeg syntes den var veldig god, en mektig sjokoladekake eller brownie ble servert med blodappelsinsorbet og appelsin-sabayonne, alene ville sjokoladen vært alt for mektig, men med friskheten fra appelsinene så ble det balansert riktig så bra, en fingerstor marengsbit sammen med nougaten utgjorde en fin kontrast og tilførte retten litt tekstur.

Kveldens vinmessige høydepunkt kom her, en kraftig og god dessertvin som ikke lot seg overkjøre av den kraftige sjokolade, god smak av tørkede røde bær, et veldig bra valg.

Alt i alt ett greit måltid som ikke levde opp til forhåpningene jeg hadde eller til nivået jeg forventer og som jeg mistenker Eld forventer selv også.

Jeg kommer nok til å komme tilbake til Eld en gang for å prøve en ordinær servering, av deres femretters, men forventningen er nok betraktelig nedjustert da.

Litt av poenget for min del ved å dra på plasser som dette for å spise god mat er å få oppleve mat jeg vil ha vanskeligheter med å lage selv, som overrasker og inspirer, her innfrir ikke Eld, til det er maten på det jevne ikke ambisiøs nok, og utførelsen mangler også endel.

Som en liten ekstrakomentar så er det litt skummelt for en restaurant å ha en åpen kjøkkenløsning som Eld har, det er trivelig å se at kokkene koser seg, har en lett tone seg i mellom og spøker mye, men ikke når maten som blir servert ikke er perfekt, da sitter jeg igjen med følelsen av at man kanskje burde jobbet hardere og spøkt mindre.

Leave a Reply