_DSC5345

Denne introduksjonen ble skrevet til en konkurranse Jernia holdt for noen år siden, så at teksten kan virke litt merkelig stemmer nok, den var ment som en introduksjon for de som ikke kjente til meg da, men det jeg skrev om den gangen er fortsatt gyldig og den beskriver meg godt.

Jeg heter Tore, er drøye førti år og bosatt i Trondheim.  Jeg jobber til daglig i IT-bransjen, så dette med mat og blogging er i aller høyeste grad en hobby, men en hobby jeg er veldig glad i og som jeg med glede bruker mye tid på.

Navnet Sinnakokken er vel et tilnavn jeg har fått av gode venner for det kan vel hende at jeg er litt direkte og har rimelig godt med temperament, spesielt når jeg har ansvaret for store tilstelninger. Uansett så setter jeg stor pris på det og døpte derfor om bloggen min fra Matjakt som den het tidligere, til Sinnakokken.

Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om hva som inspirerer meg og gir meg lyst til å lage mat og hvorfor jeg alltid ender opp med å prate om mat når jeg snakker med folk.
Jeg elsker mat, selvsagt gjør jeg det, men det stikker dypere enn som så. Ja, klart det er gøy å lage mat, kombinere smaker og sette sammen tre, fire, ti retter til noe helt særegent, men det er jo ikke det det handler om, egentlig.

Hva handler det egentlig om?

Jeg lager jo mat til bryllup, jubileer, fester og bursdager, til ti og til hundre mennesker, ikke noe problem det, men det jeg brenner for er jo at folk skal lage mat for å glede andre og seg selv. Det handler altså om å få lov til å spre glede med god mat og gode opplevelser, og det er vel det som er det viktige i hverdagen også, og ikke bare til de store anledningene; Hvor fint er det ikke å komme hjem og kunne lage godt mat fra bunnen av som man har planlagt dagen før, og vet at det smaker hundre ganger bedre, er sunnere og ikke mist det ikke tar lenger tid enn en pose med ferdigsuppe?

Grunnlaget er gullet:

Og hvor må jeg starte da? Jeg kan jo ikke starte med å lære dere om fiffige teknikker plukket opp fra kokebøkene til kjendiskokker som Ferran Adria, René Redzeppi eller min personlige helt Heston Blumenthal sånn med en gang. Nei vi må starte med det grunnleggende. Koke kraft, lage potetmos, kjøttkaker, hamburgere, linsesuppe og så videre. Jeg tror at med en del grunnleggende kunnskap og forståelse så er det enklere å ta skrittet og lage mer mat fra bunnen av, derfor posten min om basene, mirepoix og sofritto.

Hva koker det ned til?

Jeg har jo alltid laget mat, og har søkt kunnskap og inspirasjon fra kokker, kokebøker, tv-programmer. Det startet med Ingrid Espelid med fjernsynskjøkkenet og etter hvert mange andre, jeg har lest masse av Jamie, Nigella og andre kjente kokker, og jeg har med mange ting fra de bøkene. I de senere år har jeg søkt mer informasjon fra de ovennevnte, og også fra andre som tenker litt annerledes når det kommer til matlaging. Men det alt koker ned til (pun intended) er gleden av å lage mat til andre, og for meg et utrolig sterkt ønske om å forstå hvorfor maten vår blir som den blir. Og da kan vi gjøre det som er gøy! Det er nemlig å ta elementer fra det disse kokkene lærer bort, og de tingene jeg har lært oppigjennom; om hvordan ta de enkle gode rettene og gi dem en liten vri som løfter dem til nye høyder.

Vi har allerede vært innom en rett, potetmosen, en enkel rett tatt til nye høyder ved hjelp av noen nye teknikker, eller ved å bruke gamle teknikker på nye måter. Jeg er utrolig fasinert av dette med kjemien og fysikken bak maten, hvorfor noe smaker godt sammen og andre ting ikke, hvorfor to ting som virker helt meningsløse sammen, opphøyer hverandre til noe større. Jeg skal skrive mer om akkurat dette senere, men kommer nok ikke til å skrive om alt, for vi skal jo tross alt fortsatt ha tid til å lage mat.
Jeg har allerede fått tilbakemeldinger om at dere prøver ut oppskriftene mine, og at det faller i smak, dette er flott!

Jeg gleder meg til å spre mer matglede her på bloggen, takk for at du titter innom

Tore